Ikveld var jeg med å gå i tog for å markere Krystallnatten, natten for 76 år siden da nazistene slo ihjel flere hundre jøder, brente synagoger og vandalisterte jødiske forretninger. Underveis og etterpå hadde jeg en bønn jeg tenkte og ba, som jeg ville dele. Det er den samme bønnen vi gjerne ber på skolen min under fellessamlinger. Jeg kjenner den best på engelsk, og det er slik den kommer her.
May God bless you with discomfort at easy answers, half truths, and superficial relationships, so that you may live deep within your heart.
May God bless you with anger at injustice, oppression, and exploitation of people, so that you may wish for justice, freedom and peace.
May God bless you with enough foolishness to believe that you can make a difference in this world; so that you can do what others claim cannot be done. Amen
Peace,
Fredrik
Sunday, November 9, 2014
Saturday, September 20, 2014
Mission Year Legacy - part 1
(This is the first step in putting some words into what Post- Mission Year life looks like. To be
continued...)
continued...)
Coming back home to Oslo and Norway, I've been thinking, talking and praying a lot about how life will look like in the future. A couple of days ago my mind and heart spent some time in the bigger picture. And I've read, listened to and remembered some words I want to share.
Tilbake i Oslo og Norge har jeg tenkt, snakket om og bedt over hvordan livet vil kunne se ut i fremtiden. For noen dager siden dvelte tankene og hjertet mitt en del over det større bildet. Og jeg har lest, lyttet til og blitt minnet på noen ord jeg vil dele.
Great God, I ask thee for not meaner pelf(…)
That my weak hand may equal my firm faith,
And my life practice more than my tongue saith;
That my low conduct may not show,
Nor my relenting lines,
That I thy purpose did not know,
Or overrated thy designs
(Henry Thoreau - My prayer)
Some of us choose to live gracefully
Some can get caught in the maze
And lose their way home
Memories will fade
Time races on
What will they say
After you're gone
This is the life we belong to
Our gift divine
(Dream Theater - This is the Life)
If any of you are around when I have to meet my day, I don’t want a long funeral. And if you get somebody to deliver the eulogy, tell them not to talk too long. And every now and then I wonder what I want them to say. Tell them not to mention that I have a Nobel Peace Prize—that isn’t important. Tell them not to mention that I have three or four hundred other awards—that’s not important. Tell them not to mention where I went to school.
I'd like somebody to mention that day that Martin Luther King, Jr., tried to give his life serving others.
I'd like for somebody to say that day that Martin Luther King, Jr., tried to love somebody.
I want you to say that day that I tried to be right on the war question.
I want you to be able to say that day that I did try to feed the hungry.
And I want you to be able to say that day that I did try in my life to clothe those who were naked.
I want you to say on that day that I did try in my life to visit those who were in prison.
I want you to say that I tried to love and serve humanity.
(Martin Luther King Jr. - The Drum Major)
 |
| A wall in Asheville, NC where people wrote what they wanted to do before they died. |
How do you want to be remembered? Hvordan vil du bli husket?
Peace,
Fredrik
Wednesday, August 6, 2014
Himmel (Sigvart Dagsland) by the J.E. Gresham Male Chorus, July 2014
Hei bloggen!
Er for tiden på post-Mission Year reise i USA med mor og far. Det er uvirkelig at MY er over, og at jeg har sagt farvel til så mange nydelige mennesker. Men jeg har hvertfall fått tid til å legge opp dette opptaket av når jeg sang Himmel i First Iconium med mannskoret. Det var en mektig opplevelse!
Er for tiden på post-Mission Year reise i USA med mor og far. Det er uvirkelig at MY er over, og at jeg har sagt farvel til så mange nydelige mennesker. Men jeg har hvertfall fått tid til å legge opp dette opptaket av når jeg sang Himmel i First Iconium med mannskoret. Det var en mektig opplevelse!
Tuesday, July 15, 2014
Finish strong / takkevideo Fredrik
Vår siste kampanje i Mission Year kalles Finish Strong, og i den anledning har vi alle laget hver vår video for å takke alle som har støttet oss på ulikt vis. Dette er min video. Tusen takk for all støtte, i bønn, tanker, tilbakemeldinger og økonomisk!
Hvis du vil lære mer om Mission Year, sjekk ut www.missionyear.org.
Hvis du ønsker å støtte Mission Year, sjekk ut www.missionyear.thankyou4caring.org/finishstrong.
Guds Fred
Fredrik
Monday, April 28, 2014
A moment of gratefulness / Et øyeblikk av takknemlighet
Hello blog-readers / Hei bloggen!
Sometimes you get the opportunity to stop up and realize what you are a part of, and how thankful you are. No matter how your day or week has been, no matter the circumstances, it still does something to you when you take the time to do that. I got the opportunity to do that when we where writing thank-you cards to the board of Mission Year for the April Month Match, where they double the donations we receive. I tried to write a poem, but it proved to be harder than I thought, so I just wrote what I wanted to put in the poem. And I wanted to share that with you.
Noen ganger får du muligheten til å stoppe opp og innse hva du er en del av, og hvor takknemlig du er. Uansett hvordan dagen eller uka di har vært, uansett omstendighetene, så gjør det fortsatt noe med deg når du tar deg tid til å gjøre det. Jeg fikk muligheten til å gjøre dette når vi skulle skrive takkekort til styret i Mission Year for the April Month Match, der styret dobler donasjonene vi mottar. Jeg prøvde å skrive et kort, men fikk det liksom ikke helt til, så jeg skrev heller om det jeg hadde lyst til å putte i diktet. Og jeg ønsket å dele dette med dere.
:::
Guds fred,
- Fredrik
Sometimes you get the opportunity to stop up and realize what you are a part of, and how thankful you are. No matter how your day or week has been, no matter the circumstances, it still does something to you when you take the time to do that. I got the opportunity to do that when we where writing thank-you cards to the board of Mission Year for the April Month Match, where they double the donations we receive. I tried to write a poem, but it proved to be harder than I thought, so I just wrote what I wanted to put in the poem. And I wanted to share that with you.
Noen ganger får du muligheten til å stoppe opp og innse hva du er en del av, og hvor takknemlig du er. Uansett hvordan dagen eller uka di har vært, uansett omstendighetene, så gjør det fortsatt noe med deg når du tar deg tid til å gjøre det. Jeg fikk muligheten til å gjøre dette når vi skulle skrive takkekort til styret i Mission Year for the April Month Match, der styret dobler donasjonene vi mottar. Jeg prøvde å skrive et kort, men fikk det liksom ikke helt til, så jeg skrev heller om det jeg hadde lyst til å putte i diktet. Og jeg ønsket å dele dette med dere.
:::
I wanted to write a poem to show
How much this year has meant to me.
A 26-year old guy from overseas
That have seen theory unfuld into praxis
That have learned more about God from
neighbours, homeless youth and church friends
Than he can ever teach them
Where God’s interruptive grace have just
shown up in himself and in lives around him.
But I didn’t get the syllables and rhymes
right.
So I just wanted to say thank you for
helping making this possible for me, my team and my city.
I’m really, really grateful.
Tuesday, March 11, 2014
Today I saw Jesus
On Thursday I had an
experience where I helped a young guy that was almost passed out when I saw
him, and went with him to the emergency room at the hospital. It was a powerful
experience in many ways. When I met with the rest of the Mission Year teams
after he was safely on his way, we contemplated on Lent and our images of
Jesus. This is what I wrote:
Today I saw Jesus.
I saw him in a boy
that was completely wasted
A boy that barely
could walk, that vomited,
that cried and cursed
in despair.
I saw him, and I
stayed with him.
It didn’t make me feel
like a saint,
it didn’t make me
proud of myself.
I stayed with him not
because of bad conscience.
I stayed with him
because it was right.
I helped him because
he is my brother.
I stayed with him
because he was, and is, Jesus.
Today I saw you,
Jesus.
And I was never
afraid.
Because I knew you
were there,
and that you would
protect us.
Today I met Jesus,
and I will never be
the same again.
Peace,
Fredrik
Friday, March 7, 2014
An airport experience (a story about patience, generosity and friendship)
A couple of weeks ago
I was heading home for Norway and my best friends wedding. Yeah, my two best
friends were getting married, and I went on a weekend trip to do my duty as the
best man, to play in the wedding party band, and to celebrate love. That’s a
story on it’s own, but the story I want to share is what happened on my way to
Norway from Atlanta. My trip was scheduled in the middle of the first of two
“snowcapolypses” in Atlanta, now known as “the days Atlanta stood still because
of two inches of snow”. As a Norwegian used to a lot worse weather and a local government
that have more experience with handling it, I found the whole thing quite
fascinating. But when I came to the airport, and had to wait in check-in-lines
and security lines for hours and hours and saw that 80 % of all flights from
ATL were cancelled because of lack of personnel, I saw some of the impact the
weather had. (Not to mention all
the people that was stuck on the interstates, at schools or at work, and all
the people experiencing homelessness that had an even worse week than usual).
But in all this tragic and frustrating context, I experienced love and joy. I
got delayed by a day, but I’m so glad that I got to experience that extra day
(and night) at the airport.
Wednesday, December 25, 2013
Midt iblandt oss
*Denne historien av Ajax (Andreas Jacobsen, en lokalkjent forfatter) leste vi sammen med familien denne julaften. Den var så fin at jeg ville dele den. Jeg tenker mye på hva det vil si at Jesus tok bolig midt i blant oss, og da traff denne "som ei kula".
(alle rettigheter tilhører selvsagt forfatteren, Andreas Jacobsen - Ajax. Deler av teksten saksa jeg fra denne linken siden jeg ikke orket å skrive alt inn selv.)
Midt iblandt oss
av Ajax
- Ja, sa mor te an Kjell. - Jesusbarnet bor midt iblandt oss, men ikje mas. Eg har det travelt. Gå heller inn og øv deg på julasangane. Hu lukte kjykkendørå igjen, for at ikje steigeloktå sko trenga ud i entreen.
- Du mor. Han Kjell la moen tett inn te nyglahåle. - Kor e midt iblant oss?
Morå åbna døra på glytt. - Ikje spikkoler på det, sa u. - Midt iblandt oss, e midt iblandt oss. Der e kje mær å sei om det.
- E det midt i byen? spørt'an Kjell
- Jedna det. Morå hadde utålmodige rynker i paen.
- På torjå?
- Du mase live av meg. Mor te an Kjell treiv ei kagebomma og ga an ein neve me smoltringar.
- Gå du og renn samen med di andre ongane, sa u, - og ikje kom inn igjen før du har spist opp adle kagene.
- Torjå e vel sådden omtrent midt iblandt oss, sa an Kjell.
-Ta skjerf på deg, sa morå og lokte kjykkendørå igjen med et smell.
Då an Kjell kom ud på gadå, sto an ei stonn og tenkte seg om. Han visste at torjå lå nere med Breiavatne, men koss an sko komma der, va an kje sikker på, for an jekk sjelden te byen aleina. Han konne jo spørre na Gerd om å slå fylle. Ikje for det an trudde at hu hadde någå greia på veien. Hu va kje mær enn fira år hu heller, men det konne nå vera kjekt å ha ei te å visa Jesusbarne te, viss an sko vera så heldige å finna det. Han konne onne na Gerd den fornøyelsen. Han hadde fått lånt tyggegummen hennes rett så det va.
Han sko akkorat te å roba på na, då an kom på, at viss u blei med, mått’an dela smoltringane med na, og det hadd’an kje bitten lyst te. - Eg går aleina, tenkt’an - og forresten e det kje sikkert at u Gerd bryr seg om å treffa Jesusbarne. Hu har jo både rattkjelke og ein sparegris med to kroner i. Han stappte ein smoltring i moen og bega seg te byen. - Fred på jord, plystr’an mens an jekk, -fryd på jord. Jesusbarnet iblandt oss bor. Han møtte ein gammale mann på veien. – Du men du e flinke te å plystra, sa an.
- Eg kan synga og, sa an Kjell, - men akkorat nå spis’eg smoltringar, og då e det best å plystra. Eg ska på torjå og finna Jesusbarne, la an te.
-Ska du det, sa den gamle maen. Han va svert alvårlige i stemmen. – E du sikker på du finne det på torjå.
-Torjå e midt iblandt oss, sa an Kjell, - og viss ikje Jesusbarne e der, så e det kje någen plass.
Den gamle maen klappt’an på håve. – Ikje ble nå skoffte, sa an. –Der e trangt på torjå og folk mase fram og tebagers. Men julatrer e der ein bråde av. Di får du iallfall se.
- Eg vil se Jesusbarne, sa an Kjell. – Vil du ha ein smoltring. Den gamle maen tog imod smoltringen. - Ver nå forsiktige i trafikken, sa an. – Det e lett å ble øvekjørte.
- Du ska få ein smoltring te, sa an Kjell, - siden du e så forskrekkelig gammale.
Då an Kjell kom ner på torjå, va an nokså trøtte, og någe Jesusbarn va der ikje, så vidt han konne se. Han sporte seg for både hos den eine og den andre, men folk bare lo av an. Ein og aen ga an penger for det an såg så uskyldige du. Te slutt tog an mod te seg og spørte ein polis.- har du sitt någe te Jesusbarne? spørt’an.
- Eg ser et nå, sa polisen, - og det slugaste du kan jørr e å potla deg hjem te mor di før det bler mørkt. Kor bur du?
- Brønngadå hundretrædeve, sa an Kjell, - og eg e grusomt trøtte. Vil du ha ein smoltring?
Polisen tog an Kjell i hånnå og ledd’an opp te bussholdeplassen. –Sedd deg her og vent te 5’en komme, sa an. – Her har du tyve øre te å bussa for.
Det va mens an Kjell sad og venta på bussen at an såg Jesusbarne. Plutselig sto krybbå med barne oppi midt udi kjørebanen.
- Jesusbarne, ropt’an Kjell og sprang ud i gadå.
- Det e midt iblandt oss.
Folk skreig og bremser hylte, og der låg an Kjell framføre hjulå på ein svere lastebil.
- Han låg og smilte, sa polisen, då an ei stonn seinare avleverte ein trøtte, men uskadde Kjell te morå. –Eg har aldrig sitt sånn ein ongje.
- Ikje eg heller, sa morå.
- Eg har sitt Jesusbarne, sa an Kjell. - Det bor midt iblandt oss. Je polisen ein påse med smoltringer.
Seinare på kvellen, då mor og far te an Kjell sad og snakkte om det så va hendte, sa morå:
- Det va merkelig dette her med an Kjell. Han va så trøtte at eg ikje fekk vask’an før eg la an, og då an va sovna fandt eg to tri halmstrå i den høyra hånnå hans.Han sko då vel aldrig verkelig ha sitt…
- Tøv, sa maen og bretta ud aviså. - Der rege så møje rusk på torjå, nå juletier.
(alle rettigheter tilhører selvsagt forfatteren, Andreas Jacobsen - Ajax. Deler av teksten saksa jeg fra denne linken siden jeg ikke orket å skrive alt inn selv.)
Midt iblandt oss
av Ajax
- Ja, sa mor te an Kjell. - Jesusbarnet bor midt iblandt oss, men ikje mas. Eg har det travelt. Gå heller inn og øv deg på julasangane. Hu lukte kjykkendørå igjen, for at ikje steigeloktå sko trenga ud i entreen.
- Du mor. Han Kjell la moen tett inn te nyglahåle. - Kor e midt iblant oss?
Morå åbna døra på glytt. - Ikje spikkoler på det, sa u. - Midt iblandt oss, e midt iblandt oss. Der e kje mær å sei om det.
- E det midt i byen? spørt'an Kjell
- Jedna det. Morå hadde utålmodige rynker i paen.
- På torjå?
- Du mase live av meg. Mor te an Kjell treiv ei kagebomma og ga an ein neve me smoltringar.
- Gå du og renn samen med di andre ongane, sa u, - og ikje kom inn igjen før du har spist opp adle kagene.
- Torjå e vel sådden omtrent midt iblandt oss, sa an Kjell.
-Ta skjerf på deg, sa morå og lokte kjykkendørå igjen med et smell.
Då an Kjell kom ud på gadå, sto an ei stonn og tenkte seg om. Han visste at torjå lå nere med Breiavatne, men koss an sko komma der, va an kje sikker på, for an jekk sjelden te byen aleina. Han konne jo spørre na Gerd om å slå fylle. Ikje for det an trudde at hu hadde någå greia på veien. Hu va kje mær enn fira år hu heller, men det konne nå vera kjekt å ha ei te å visa Jesusbarne te, viss an sko vera så heldige å finna det. Han konne onne na Gerd den fornøyelsen. Han hadde fått lånt tyggegummen hennes rett så det va.
Han sko akkorat te å roba på na, då an kom på, at viss u blei med, mått’an dela smoltringane med na, og det hadd’an kje bitten lyst te. - Eg går aleina, tenkt’an - og forresten e det kje sikkert at u Gerd bryr seg om å treffa Jesusbarne. Hu har jo både rattkjelke og ein sparegris med to kroner i. Han stappte ein smoltring i moen og bega seg te byen. - Fred på jord, plystr’an mens an jekk, -fryd på jord. Jesusbarnet iblandt oss bor. Han møtte ein gammale mann på veien. – Du men du e flinke te å plystra, sa an.
- Eg kan synga og, sa an Kjell, - men akkorat nå spis’eg smoltringar, og då e det best å plystra. Eg ska på torjå og finna Jesusbarne, la an te.
-Ska du det, sa den gamle maen. Han va svert alvårlige i stemmen. – E du sikker på du finne det på torjå.
-Torjå e midt iblandt oss, sa an Kjell, - og viss ikje Jesusbarne e der, så e det kje någen plass.
Den gamle maen klappt’an på håve. – Ikje ble nå skoffte, sa an. –Der e trangt på torjå og folk mase fram og tebagers. Men julatrer e der ein bråde av. Di får du iallfall se.
- Eg vil se Jesusbarne, sa an Kjell. – Vil du ha ein smoltring. Den gamle maen tog imod smoltringen. - Ver nå forsiktige i trafikken, sa an. – Det e lett å ble øvekjørte.
- Du ska få ein smoltring te, sa an Kjell, - siden du e så forskrekkelig gammale.
Då an Kjell kom ner på torjå, va an nokså trøtte, og någe Jesusbarn va der ikje, så vidt han konne se. Han sporte seg for både hos den eine og den andre, men folk bare lo av an. Ein og aen ga an penger for det an såg så uskyldige du. Te slutt tog an mod te seg og spørte ein polis.- har du sitt någe te Jesusbarne? spørt’an.
- Eg ser et nå, sa polisen, - og det slugaste du kan jørr e å potla deg hjem te mor di før det bler mørkt. Kor bur du?
- Brønngadå hundretrædeve, sa an Kjell, - og eg e grusomt trøtte. Vil du ha ein smoltring?
Polisen tog an Kjell i hånnå og ledd’an opp te bussholdeplassen. –Sedd deg her og vent te 5’en komme, sa an. – Her har du tyve øre te å bussa for.
Det va mens an Kjell sad og venta på bussen at an såg Jesusbarne. Plutselig sto krybbå med barne oppi midt udi kjørebanen.
- Jesusbarne, ropt’an Kjell og sprang ud i gadå.
- Det e midt iblandt oss.
Folk skreig og bremser hylte, og der låg an Kjell framføre hjulå på ein svere lastebil.
- Han låg og smilte, sa polisen, då an ei stonn seinare avleverte ein trøtte, men uskadde Kjell te morå. –Eg har aldrig sitt sånn ein ongje.
- Ikje eg heller, sa morå.
- Eg har sitt Jesusbarne, sa an Kjell. - Det bor midt iblandt oss. Je polisen ein påse med smoltringer.
Seinare på kvellen, då mor og far te an Kjell sad og snakkte om det så va hendte, sa morå:
- Det va merkelig dette her med an Kjell. Han va så trøtte at eg ikje fekk vask’an før eg la an, og då an va sovna fandt eg to tri halmstrå i den høyra hånnå hans.Han sko då vel aldrig verkelig ha sitt…
- Tøv, sa maen og bretta ud aviså. - Der rege så møje rusk på torjå, nå juletier.
Saturday, December 21, 2013
Mission year Fredrik: vlog desember
Ny oppdatering fra tidlig i desember! Beklager at det har tatt litt tid å få den ut på bloggen...
Peace!
-Fredrik
Monday, November 25, 2013
Videolog missionyearfredrik november
Hei bloggen! Ny videobloggpost fra livet i Atlanta og Mission Year.
Koz, Fredrik
Fantomet er død, lenge leve Fantomet!
Har dere lest tegneserien Fantomet? Jeg leste den mye da jeg var yngre, særlig de gamle vi hadde på hytta på Norefjell. Mine favoritter var Fantomet Krøniker, der Fantomet fra 1700-, 1800- og 1900-tallet spiller viktige roller i sentrale historiske begivenheter.
Saturday, October 26, 2013
The Lord is my shepherd - and about being poor
I wanted to share a story that happened the other day, and which I felt symbolizes parts of what this year is about. After work yesterday and a
nice chat with Chris before he got on his train, I went to find somewhere sunny
so that I could write some stuff. Since I recently lost my water bottle, I
didn’t have any water. After sitting in the sun for a while, I eventually got
thirsty, but I didn’t have any money to buy water. The last remaining dollars I
needed to use on laundry, if I were to have clean underwear after this weekend.
Saturday, September 28, 2013
Wednesday, September 11, 2013
En kort oppdatering fra Houston - min første videoblogg
Hei venner!
Jeg har prøvd meg på min første videoblogg. Den er skikkelig dårlig, men ikke verst for en første gang, eller hva? Dere får også hilse på deler av teamet mitt. Enjoy!
Som videoen sier: jeg er i Houston på Mission Year National Orientation Week. Vi er 70-80 stykker, og jeg har trivdes veldig godt. Vi har hatt undervisning om alt fra verdensbilde, utsatt ungdom, community og rasisme, og har brukt mye tid sammen i både tilbedelse og morro. I skrivende stund venter vi på å bli kjørt til flyplassen slik at vi kan ta flyet til Atlanta, Georgia. Det blir spennende!
Håper alle de som leser bloggen har det fint!
Guds Fred,
Fredrik
Jeg har prøvd meg på min første videoblogg. Den er skikkelig dårlig, men ikke verst for en første gang, eller hva? Dere får også hilse på deler av teamet mitt. Enjoy!
Som videoen sier: jeg er i Houston på Mission Year National Orientation Week. Vi er 70-80 stykker, og jeg har trivdes veldig godt. Vi har hatt undervisning om alt fra verdensbilde, utsatt ungdom, community og rasisme, og har brukt mye tid sammen i både tilbedelse og morro. I skrivende stund venter vi på å bli kjørt til flyplassen slik at vi kan ta flyet til Atlanta, Georgia. Det blir spennende!
Håper alle de som leser bloggen har det fint!
Guds Fred,
Fredrik
Tuesday, August 27, 2013
En liten oppdatering
Venner!
Det nærmer seg. Jeg har sagt farvel til mange, og er for tiden hjemme hos familien i Stavanger. Jeg bruker tiden på å treffe folk, gjøre noen siste praktiske forberedelser, og bruke tid for meg selv og med Gud. Jeg har også fått vite mer om hva neste år vil innebære, og ønsker å dele dette med dere!
Det nærmer seg. Jeg har sagt farvel til mange, og er for tiden hjemme hos familien i Stavanger. Jeg bruker tiden på å treffe folk, gjøre noen siste praktiske forberedelser, og bruke tid for meg selv og med Gud. Jeg har også fått vite mer om hva neste år vil innebære, og ønsker å dele dette med dere!
Friday, August 16, 2013
Nearly there...
Friends! It has been a long time since I have posted anything here. But now my departure is closing in, and I have had some thoughts during the summer that I want to share with you.
A couple of weeks ago I was sitting at the dock by our cabin in the west coast of Norway. It was quiet, something I hadn't experienced for a many, many weeks. That's some of the things I like the most about that place. The quietness. I thought about my summer, which has been almost an endless run of new experiences, where I have spent time with a lot of people in a lot of places (even in southeast-Asia), and I have gotten friends from all over the world. Even some from the Georgia-area where I'm heading!
A couple of weeks ago I was sitting at the dock by our cabin in the west coast of Norway. It was quiet, something I hadn't experienced for a many, many weeks. That's some of the things I like the most about that place. The quietness. I thought about my summer, which has been almost an endless run of new experiences, where I have spent time with a lot of people in a lot of places (even in southeast-Asia), and I have gotten friends from all over the world. Even some from the Georgia-area where I'm heading!
Monday, June 24, 2013
Ved et vendepunkt
Hei venner!
Forrige helg gikk det opp for meg at jeg bare har to uker igjen på jobb i barneverntjenesten. Selv om jeg kommer til å savne jobben, familiene og kollegaene, innser jeg at dette blir det første, store og tydelige steget som markerer en ny tid for Fredrik. Et vendepunkt. Et veiskille. Jeg har sagt opp jobben min for å reise til USA for å være en del av Mission Year. Jeg vet ikke helt hva jeg går til, men jeg tror det er et riktig valg.
Forrige helg gikk det opp for meg at jeg bare har to uker igjen på jobb i barneverntjenesten. Selv om jeg kommer til å savne jobben, familiene og kollegaene, innser jeg at dette blir det første, store og tydelige steget som markerer en ny tid for Fredrik. Et vendepunkt. Et veiskille. Jeg har sagt opp jobben min for å reise til USA for å være en del av Mission Year. Jeg vet ikke helt hva jeg går til, men jeg tror det er et riktig valg.
Sunday, June 2, 2013
Da er vi igang!
Hei venner! Nå er bloggen klar til å bli lansert, og jeg gleder meg til å dele den med dere! For tiden går det mest i praktiske forberedelser, men hodet og hjertet mitt begynner å bli mer og mer klar for reise...
-F
Om Fredrik / About Fredrik
Hvem er jeg? Jeg er en 25 år gammel mann født og oppvokst i Stavanger, som har bodd i Oslo i snart 7 år, en by jeg har blitt veldig glad i. Jeg er stolt bidragsyter til og medlem av SuperTorsdag og Oslo 1. Baptistkirke, kirka mi. Sommeren 2012 fullførte jeg min utdannelse som barnevernpedagog, og har det siste året jobbet i en barneverntjeneste rett utfor Oslo, en jobb jeg har trivdes godt og har lært mye i. Jeg er del av en herlig familie, og har de beste venner en kan ønske seg. Men først og fremst er jeg Guds barn og en Jesu etterfølger.
Om støtte / About support
Det viktigste for meg er å bli støttet gjennom bønn og oppmuntring, men det er også en økonomisk side ved dette året. Som du kan se til høyre på bloggen min, er det et stort bilde der det står "Donate to my Mission Year". Å være med på Mission Year er ikke gratis, og jeg har dessverre ikke nok penger til å dekke alt selv. Derfor håper jeg at flere kan støtte meg økonomisk!
Subscribe to:
Posts (Atom)