Hei bloggen!
Er for tiden på post-Mission Year reise i USA med mor og far. Det er uvirkelig at MY er over, og at jeg har sagt farvel til så mange nydelige mennesker. Men jeg har hvertfall fått tid til å legge opp dette opptaket av når jeg sang Himmel i First Iconium med mannskoret. Det var en mektig opplevelse!
Wednesday, August 6, 2014
Tuesday, July 15, 2014
Finish strong / takkevideo Fredrik
Vår siste kampanje i Mission Year kalles Finish Strong, og i den anledning har vi alle laget hver vår video for å takke alle som har støttet oss på ulikt vis. Dette er min video. Tusen takk for all støtte, i bønn, tanker, tilbakemeldinger og økonomisk!
Hvis du vil lære mer om Mission Year, sjekk ut www.missionyear.org.
Hvis du ønsker å støtte Mission Year, sjekk ut www.missionyear.thankyou4caring.org/finishstrong.
Guds Fred
Fredrik
Monday, April 28, 2014
A moment of gratefulness / Et øyeblikk av takknemlighet
Hello blog-readers / Hei bloggen!
Sometimes you get the opportunity to stop up and realize what you are a part of, and how thankful you are. No matter how your day or week has been, no matter the circumstances, it still does something to you when you take the time to do that. I got the opportunity to do that when we where writing thank-you cards to the board of Mission Year for the April Month Match, where they double the donations we receive. I tried to write a poem, but it proved to be harder than I thought, so I just wrote what I wanted to put in the poem. And I wanted to share that with you.
Noen ganger får du muligheten til å stoppe opp og innse hva du er en del av, og hvor takknemlig du er. Uansett hvordan dagen eller uka di har vært, uansett omstendighetene, så gjør det fortsatt noe med deg når du tar deg tid til å gjøre det. Jeg fikk muligheten til å gjøre dette når vi skulle skrive takkekort til styret i Mission Year for the April Month Match, der styret dobler donasjonene vi mottar. Jeg prøvde å skrive et kort, men fikk det liksom ikke helt til, så jeg skrev heller om det jeg hadde lyst til å putte i diktet. Og jeg ønsket å dele dette med dere.
:::
Guds fred,
- Fredrik
Sometimes you get the opportunity to stop up and realize what you are a part of, and how thankful you are. No matter how your day or week has been, no matter the circumstances, it still does something to you when you take the time to do that. I got the opportunity to do that when we where writing thank-you cards to the board of Mission Year for the April Month Match, where they double the donations we receive. I tried to write a poem, but it proved to be harder than I thought, so I just wrote what I wanted to put in the poem. And I wanted to share that with you.
Noen ganger får du muligheten til å stoppe opp og innse hva du er en del av, og hvor takknemlig du er. Uansett hvordan dagen eller uka di har vært, uansett omstendighetene, så gjør det fortsatt noe med deg når du tar deg tid til å gjøre det. Jeg fikk muligheten til å gjøre dette når vi skulle skrive takkekort til styret i Mission Year for the April Month Match, der styret dobler donasjonene vi mottar. Jeg prøvde å skrive et kort, men fikk det liksom ikke helt til, så jeg skrev heller om det jeg hadde lyst til å putte i diktet. Og jeg ønsket å dele dette med dere.
:::
I wanted to write a poem to show
How much this year has meant to me.
A 26-year old guy from overseas
That have seen theory unfuld into praxis
That have learned more about God from
neighbours, homeless youth and church friends
Than he can ever teach them
Where God’s interruptive grace have just
shown up in himself and in lives around him.
But I didn’t get the syllables and rhymes
right.
So I just wanted to say thank you for
helping making this possible for me, my team and my city.
I’m really, really grateful.
Tuesday, March 11, 2014
Today I saw Jesus
On Thursday I had an
experience where I helped a young guy that was almost passed out when I saw
him, and went with him to the emergency room at the hospital. It was a powerful
experience in many ways. When I met with the rest of the Mission Year teams
after he was safely on his way, we contemplated on Lent and our images of
Jesus. This is what I wrote:
Today I saw Jesus.
I saw him in a boy
that was completely wasted
A boy that barely
could walk, that vomited,
that cried and cursed
in despair.
I saw him, and I
stayed with him.
It didn’t make me feel
like a saint,
it didn’t make me
proud of myself.
I stayed with him not
because of bad conscience.
I stayed with him
because it was right.
I helped him because
he is my brother.
I stayed with him
because he was, and is, Jesus.
Today I saw you,
Jesus.
And I was never
afraid.
Because I knew you
were there,
and that you would
protect us.
Today I met Jesus,
and I will never be
the same again.
Peace,
Fredrik
Friday, March 7, 2014
An airport experience (a story about patience, generosity and friendship)
A couple of weeks ago
I was heading home for Norway and my best friends wedding. Yeah, my two best
friends were getting married, and I went on a weekend trip to do my duty as the
best man, to play in the wedding party band, and to celebrate love. That’s a
story on it’s own, but the story I want to share is what happened on my way to
Norway from Atlanta. My trip was scheduled in the middle of the first of two
“snowcapolypses” in Atlanta, now known as “the days Atlanta stood still because
of two inches of snow”. As a Norwegian used to a lot worse weather and a local government
that have more experience with handling it, I found the whole thing quite
fascinating. But when I came to the airport, and had to wait in check-in-lines
and security lines for hours and hours and saw that 80 % of all flights from
ATL were cancelled because of lack of personnel, I saw some of the impact the
weather had. (Not to mention all
the people that was stuck on the interstates, at schools or at work, and all
the people experiencing homelessness that had an even worse week than usual).
But in all this tragic and frustrating context, I experienced love and joy. I
got delayed by a day, but I’m so glad that I got to experience that extra day
(and night) at the airport.
Wednesday, December 25, 2013
Midt iblandt oss
*Denne historien av Ajax (Andreas Jacobsen, en lokalkjent forfatter) leste vi sammen med familien denne julaften. Den var så fin at jeg ville dele den. Jeg tenker mye på hva det vil si at Jesus tok bolig midt i blant oss, og da traff denne "som ei kula".
(alle rettigheter tilhører selvsagt forfatteren, Andreas Jacobsen - Ajax. Deler av teksten saksa jeg fra denne linken siden jeg ikke orket å skrive alt inn selv.)
Midt iblandt oss
av Ajax
- Ja, sa mor te an Kjell. - Jesusbarnet bor midt iblandt oss, men ikje mas. Eg har det travelt. Gå heller inn og øv deg på julasangane. Hu lukte kjykkendørå igjen, for at ikje steigeloktå sko trenga ud i entreen.
- Du mor. Han Kjell la moen tett inn te nyglahåle. - Kor e midt iblant oss?
Morå åbna døra på glytt. - Ikje spikkoler på det, sa u. - Midt iblandt oss, e midt iblandt oss. Der e kje mær å sei om det.
- E det midt i byen? spørt'an Kjell
- Jedna det. Morå hadde utålmodige rynker i paen.
- På torjå?
- Du mase live av meg. Mor te an Kjell treiv ei kagebomma og ga an ein neve me smoltringar.
- Gå du og renn samen med di andre ongane, sa u, - og ikje kom inn igjen før du har spist opp adle kagene.
- Torjå e vel sådden omtrent midt iblandt oss, sa an Kjell.
-Ta skjerf på deg, sa morå og lokte kjykkendørå igjen med et smell.
Då an Kjell kom ud på gadå, sto an ei stonn og tenkte seg om. Han visste at torjå lå nere med Breiavatne, men koss an sko komma der, va an kje sikker på, for an jekk sjelden te byen aleina. Han konne jo spørre na Gerd om å slå fylle. Ikje for det an trudde at hu hadde någå greia på veien. Hu va kje mær enn fira år hu heller, men det konne nå vera kjekt å ha ei te å visa Jesusbarne te, viss an sko vera så heldige å finna det. Han konne onne na Gerd den fornøyelsen. Han hadde fått lånt tyggegummen hennes rett så det va.
Han sko akkorat te å roba på na, då an kom på, at viss u blei med, mått’an dela smoltringane med na, og det hadd’an kje bitten lyst te. - Eg går aleina, tenkt’an - og forresten e det kje sikkert at u Gerd bryr seg om å treffa Jesusbarne. Hu har jo både rattkjelke og ein sparegris med to kroner i. Han stappte ein smoltring i moen og bega seg te byen. - Fred på jord, plystr’an mens an jekk, -fryd på jord. Jesusbarnet iblandt oss bor. Han møtte ein gammale mann på veien. – Du men du e flinke te å plystra, sa an.
- Eg kan synga og, sa an Kjell, - men akkorat nå spis’eg smoltringar, og då e det best å plystra. Eg ska på torjå og finna Jesusbarne, la an te.
-Ska du det, sa den gamle maen. Han va svert alvårlige i stemmen. – E du sikker på du finne det på torjå.
-Torjå e midt iblandt oss, sa an Kjell, - og viss ikje Jesusbarne e der, så e det kje någen plass.
Den gamle maen klappt’an på håve. – Ikje ble nå skoffte, sa an. –Der e trangt på torjå og folk mase fram og tebagers. Men julatrer e der ein bråde av. Di får du iallfall se.
- Eg vil se Jesusbarne, sa an Kjell. – Vil du ha ein smoltring. Den gamle maen tog imod smoltringen. - Ver nå forsiktige i trafikken, sa an. – Det e lett å ble øvekjørte.
- Du ska få ein smoltring te, sa an Kjell, - siden du e så forskrekkelig gammale.
Då an Kjell kom ner på torjå, va an nokså trøtte, og någe Jesusbarn va der ikje, så vidt han konne se. Han sporte seg for både hos den eine og den andre, men folk bare lo av an. Ein og aen ga an penger for det an såg så uskyldige du. Te slutt tog an mod te seg og spørte ein polis.- har du sitt någe te Jesusbarne? spørt’an.
- Eg ser et nå, sa polisen, - og det slugaste du kan jørr e å potla deg hjem te mor di før det bler mørkt. Kor bur du?
- Brønngadå hundretrædeve, sa an Kjell, - og eg e grusomt trøtte. Vil du ha ein smoltring?
Polisen tog an Kjell i hånnå og ledd’an opp te bussholdeplassen. –Sedd deg her og vent te 5’en komme, sa an. – Her har du tyve øre te å bussa for.
Det va mens an Kjell sad og venta på bussen at an såg Jesusbarne. Plutselig sto krybbå med barne oppi midt udi kjørebanen.
- Jesusbarne, ropt’an Kjell og sprang ud i gadå.
- Det e midt iblandt oss.
Folk skreig og bremser hylte, og der låg an Kjell framføre hjulå på ein svere lastebil.
- Han låg og smilte, sa polisen, då an ei stonn seinare avleverte ein trøtte, men uskadde Kjell te morå. –Eg har aldrig sitt sånn ein ongje.
- Ikje eg heller, sa morå.
- Eg har sitt Jesusbarne, sa an Kjell. - Det bor midt iblandt oss. Je polisen ein påse med smoltringer.
Seinare på kvellen, då mor og far te an Kjell sad og snakkte om det så va hendte, sa morå:
- Det va merkelig dette her med an Kjell. Han va så trøtte at eg ikje fekk vask’an før eg la an, og då an va sovna fandt eg to tri halmstrå i den høyra hånnå hans.Han sko då vel aldrig verkelig ha sitt…
- Tøv, sa maen og bretta ud aviså. - Der rege så møje rusk på torjå, nå juletier.
(alle rettigheter tilhører selvsagt forfatteren, Andreas Jacobsen - Ajax. Deler av teksten saksa jeg fra denne linken siden jeg ikke orket å skrive alt inn selv.)
Midt iblandt oss
av Ajax
- Ja, sa mor te an Kjell. - Jesusbarnet bor midt iblandt oss, men ikje mas. Eg har det travelt. Gå heller inn og øv deg på julasangane. Hu lukte kjykkendørå igjen, for at ikje steigeloktå sko trenga ud i entreen.
- Du mor. Han Kjell la moen tett inn te nyglahåle. - Kor e midt iblant oss?
Morå åbna døra på glytt. - Ikje spikkoler på det, sa u. - Midt iblandt oss, e midt iblandt oss. Der e kje mær å sei om det.
- E det midt i byen? spørt'an Kjell
- Jedna det. Morå hadde utålmodige rynker i paen.
- På torjå?
- Du mase live av meg. Mor te an Kjell treiv ei kagebomma og ga an ein neve me smoltringar.
- Gå du og renn samen med di andre ongane, sa u, - og ikje kom inn igjen før du har spist opp adle kagene.
- Torjå e vel sådden omtrent midt iblandt oss, sa an Kjell.
-Ta skjerf på deg, sa morå og lokte kjykkendørå igjen med et smell.
Då an Kjell kom ud på gadå, sto an ei stonn og tenkte seg om. Han visste at torjå lå nere med Breiavatne, men koss an sko komma der, va an kje sikker på, for an jekk sjelden te byen aleina. Han konne jo spørre na Gerd om å slå fylle. Ikje for det an trudde at hu hadde någå greia på veien. Hu va kje mær enn fira år hu heller, men det konne nå vera kjekt å ha ei te å visa Jesusbarne te, viss an sko vera så heldige å finna det. Han konne onne na Gerd den fornøyelsen. Han hadde fått lånt tyggegummen hennes rett så det va.
Han sko akkorat te å roba på na, då an kom på, at viss u blei med, mått’an dela smoltringane med na, og det hadd’an kje bitten lyst te. - Eg går aleina, tenkt’an - og forresten e det kje sikkert at u Gerd bryr seg om å treffa Jesusbarne. Hu har jo både rattkjelke og ein sparegris med to kroner i. Han stappte ein smoltring i moen og bega seg te byen. - Fred på jord, plystr’an mens an jekk, -fryd på jord. Jesusbarnet iblandt oss bor. Han møtte ein gammale mann på veien. – Du men du e flinke te å plystra, sa an.
- Eg kan synga og, sa an Kjell, - men akkorat nå spis’eg smoltringar, og då e det best å plystra. Eg ska på torjå og finna Jesusbarne, la an te.
-Ska du det, sa den gamle maen. Han va svert alvårlige i stemmen. – E du sikker på du finne det på torjå.
-Torjå e midt iblandt oss, sa an Kjell, - og viss ikje Jesusbarne e der, så e det kje någen plass.
Den gamle maen klappt’an på håve. – Ikje ble nå skoffte, sa an. –Der e trangt på torjå og folk mase fram og tebagers. Men julatrer e der ein bråde av. Di får du iallfall se.
- Eg vil se Jesusbarne, sa an Kjell. – Vil du ha ein smoltring. Den gamle maen tog imod smoltringen. - Ver nå forsiktige i trafikken, sa an. – Det e lett å ble øvekjørte.
- Du ska få ein smoltring te, sa an Kjell, - siden du e så forskrekkelig gammale.
Då an Kjell kom ner på torjå, va an nokså trøtte, og någe Jesusbarn va der ikje, så vidt han konne se. Han sporte seg for både hos den eine og den andre, men folk bare lo av an. Ein og aen ga an penger for det an såg så uskyldige du. Te slutt tog an mod te seg og spørte ein polis.- har du sitt någe te Jesusbarne? spørt’an.
- Eg ser et nå, sa polisen, - og det slugaste du kan jørr e å potla deg hjem te mor di før det bler mørkt. Kor bur du?
- Brønngadå hundretrædeve, sa an Kjell, - og eg e grusomt trøtte. Vil du ha ein smoltring?
Polisen tog an Kjell i hånnå og ledd’an opp te bussholdeplassen. –Sedd deg her og vent te 5’en komme, sa an. – Her har du tyve øre te å bussa for.
Det va mens an Kjell sad og venta på bussen at an såg Jesusbarne. Plutselig sto krybbå med barne oppi midt udi kjørebanen.
- Jesusbarne, ropt’an Kjell og sprang ud i gadå.
- Det e midt iblandt oss.
Folk skreig og bremser hylte, og der låg an Kjell framføre hjulå på ein svere lastebil.
- Han låg og smilte, sa polisen, då an ei stonn seinare avleverte ein trøtte, men uskadde Kjell te morå. –Eg har aldrig sitt sånn ein ongje.
- Ikje eg heller, sa morå.
- Eg har sitt Jesusbarne, sa an Kjell. - Det bor midt iblandt oss. Je polisen ein påse med smoltringer.
Seinare på kvellen, då mor og far te an Kjell sad og snakkte om det så va hendte, sa morå:
- Det va merkelig dette her med an Kjell. Han va så trøtte at eg ikje fekk vask’an før eg la an, og då an va sovna fandt eg to tri halmstrå i den høyra hånnå hans.Han sko då vel aldrig verkelig ha sitt…
- Tøv, sa maen og bretta ud aviså. - Der rege så møje rusk på torjå, nå juletier.
Saturday, December 21, 2013
Mission year Fredrik: vlog desember
Ny oppdatering fra tidlig i desember! Beklager at det har tatt litt tid å få den ut på bloggen...
Peace!
-Fredrik
Subscribe to:
Posts (Atom)