Fantomet er død, lenge leve Fantomet!

Har dere lest tegneserien Fantomet? Jeg leste den mye da jeg var yngre, særlig de gamle vi hadde på hytta på Norefjell. Mine favoritter var Fantomet Krøniker, der Fantomet fra 1700-, 1800- og 1900-tallet spiller viktige roller i sentrale historiske begivenheter.
Greia med Fantomet er ryktet om hans udødelighet ("Mannen som ikke kan dø") mens det egentlig har vært over 20 Fantomer siden starten på 1500-tallet. Ritualet som skjer hver gang et Fantom dør, er at den gamle/døende blir begravet, sønnen tar på seg drakten, og kommer ut fra Hodeskallegrotten til rop av "Fantomet er død, lenge leve Fantomet!"

Fra http://www.harnby.com/Seriesida/images/fantomet.gif

Jeg har alltid vært fascinert av hvordan Fantomet gjenoppstår. Det minner meg om hvordan Jesus døde, beseiret døden og gjenoppsto, og slik vi som kristne i dåpen viser hvordan vi dør og gjenoppstår som nye skapninger.

Det kan også minne om denne bloggen (hehe). Jeg hadde store planer for hvordan bloggen min skulle være den viktigste informasjonskilden for venner, familie og andre hjemme i Norge, og nye venner i USA, men slik har det ikke blitt. Nyhetsbrevene mine har blitt prioritert, og bloggen har blitt litt oversett. Da tekst liksom er den viktigste arenaen for refleksjon, prosessering og kommunikasjon ut dette året, har jeg innsett at bloggen bare blir siste ledd av tekst-steder. Derfor har jeg landet på at bloggen min skal endre seg litt i tiden fremover - jeg har lyst til å heller dele videoklipp der dere både kan se og høre litt om hvordan det er i Atlanta, Glencaste og Mission Year. Det vil ikke bli så dyptgående som nyhetsbrevene, men vil heller touche litt andre ting. Jeg håper dere vil ha glede av det!

Med ønske om Guds Fred hvorhen dere er,

Fredrik