Midt iblandt oss

*Denne historien av Ajax (Andreas Jacobsen, en lokalkjent forfatter) leste vi sammen med familien denne julaften. Den var så fin at jeg ville dele den. Jeg tenker mye på hva det vil si at Jesus tok bolig midt i blant oss, og da traff denne "som ei kula".
(alle rettigheter tilhører selvsagt forfatteren, Andreas Jacobsen - Ajax. Deler av teksten saksa jeg fra denne linken siden jeg ikke orket å skrive alt inn selv.)

Midt iblandt oss
av Ajax

- Ja, sa mor te an Kjell. - Jesusbarnet bor midt iblandt oss, men ikje mas. Eg har det travelt. Gå heller inn og øv deg på julasangane. Hu lukte kjykkendørå igjen, for at ikje steigeloktå sko trenga ud i entreen.
- Du mor. Han Kjell la moen tett inn te nyglahåle. - Kor e midt iblant oss?
Morå åbna døra på glytt. - Ikje spikkoler på det, sa u. - Midt iblandt oss, e midt iblandt oss. Der e kje mær å sei om det.
- E det midt i byen? spørt'an Kjell
- Jedna det. Morå hadde utålmodige rynker i paen.
- På torjå?
- Du mase live av meg. Mor te an Kjell treiv ei kagebomma og ga an ein neve me smoltringar.
- Gå du og renn samen med di andre ongane, sa u, - og ikje kom inn igjen før du har spist opp adle kagene.
- Torjå e vel sådden omtrent midt iblandt oss, sa an Kjell.
-Ta skjerf på deg, sa morå og lokte kjykkendørå igjen med et smell.

Då an Kjell kom ud på gadå, sto an ei stonn og tenkte seg om. Han visste at torjå lå nere med Breiavatne, men koss an sko komma der, va an kje sikker på, for an jekk sjelden te byen aleina. Han konne jo spørre na Gerd om å slå fylle. Ikje for det an trudde at hu hadde någå greia på veien. Hu va kje mær enn fira år hu heller, men det konne nå vera kjekt å ha ei te å visa Jesusbarne te, viss an sko vera så heldige å finna det. Han konne onne na Gerd den fornøyelsen. Han hadde fått lånt tyggegummen hennes rett så det va.

Han sko akkorat te å roba på na, då an kom på, at viss u blei med, mått’an dela smoltringane med na, og det hadd’an kje bitten lyst te. - Eg går aleina, tenkt’an - og forresten e det kje sikkert at u  Gerd bryr seg om å treffa Jesusbarne. Hu har jo både rattkjelke og ein sparegris med to kroner i. Han stappte ein smoltring i moen og bega seg te byen. - Fred på jord, plystr’an mens an jekk, -fryd på jord. Jesusbarnet iblandt oss bor. Han møtte ein gammale mann på veien. – Du men du e flinke te å plystra, sa an.
- Eg kan synga og, sa an Kjell, - men akkorat nå spis’eg smoltringar, og då e det best å plystra. Eg ska på torjå og finna Jesusbarne, la an te.
-Ska du det, sa den gamle maen. Han va svert alvårlige i stemmen. – E du sikker på du finne det på torjå.
-Torjå e midt iblandt oss, sa an Kjell, - og viss ikje Jesusbarne e der, så e det kje någen plass.
Den gamle maen klappt’an på håve. – Ikje ble nå skoffte, sa an. –Der e trangt på torjå og folk mase fram og tebagers. Men julatrer e der ein bråde av. Di får du iallfall se.
- Eg vil se Jesusbarne, sa an Kjell. – Vil du ha ein smoltring. Den gamle maen tog imod smoltringen. - Ver nå forsiktige i trafikken, sa an. – Det e lett å ble øvekjørte.
- Du ska få ein smoltring te, sa an Kjell, - siden du e så forskrekkelig gammale.
Då an Kjell kom ner på torjå, va an nokså trøtte, og någe Jesusbarn va der ikje, så vidt han konne se. Han sporte seg for både hos den eine og den andre, men folk bare lo av an. Ein og aen ga an penger for det an såg så uskyldige du. Te slutt tog an mod te seg og spørte ein polis.- har du sitt någe te Jesusbarne? spørt’an.
- Eg ser et nå, sa polisen, - og det slugaste du kan jørr e å potla deg hjem te mor di før det bler mørkt. Kor bur du?
- Brønngadå hundretrædeve, sa an Kjell, - og eg e grusomt trøtte. Vil du ha ein smoltring?
Polisen tog an Kjell i hånnå og ledd’an opp te bussholdeplassen. –Sedd deg her og vent te 5’en komme, sa an. – Her har du tyve øre te å bussa for.
Det va mens an Kjell sad og venta på bussen at an såg Jesusbarne. Plutselig sto krybbå med barne oppi midt udi kjørebanen.
- Jesusbarne, ropt’an Kjell og sprang ud i gadå.
- Det e midt iblandt oss.
Folk skreig og bremser hylte, og der låg an Kjell framføre hjulå på ein svere lastebil.
- Han låg og smilte, sa polisen, då an ei stonn seinare avleverte ein trøtte, men uskadde Kjell te morå. –Eg har aldrig sitt sånn ein ongje.
- Ikje eg heller, sa morå.
- Eg har sitt Jesusbarne, sa an Kjell. - Det bor midt iblandt oss. Je polisen ein påse med smoltringer.
Seinare på kvellen, då mor og far te an Kjell sad og snakkte om det så va hendte, sa morå:
- Det va merkelig dette her med an Kjell. Han va så trøtte at eg ikje fekk vask’an før eg la an, og då an va sovna fandt eg to tri halmstrå i den høyra hånnå hans.Han sko då vel aldrig verkelig ha sitt…
- Tøv, sa maen og bretta ud aviså. - Der rege så møje rusk på torjå, nå juletier.

Mission year Fredrik: vlog desember

Ny oppdatering fra tidlig i desember! Beklager at det har tatt litt tid å få den ut på bloggen...

Peace!
-Fredrik

Videolog missionyearfredrik november

Hei bloggen! Ny videobloggpost fra livet i Atlanta og Mission Year.

Koz, Fredrik

Fantomet er død, lenge leve Fantomet!

Har dere lest tegneserien Fantomet? Jeg leste den mye da jeg var yngre, særlig de gamle vi hadde på hytta på Norefjell. Mine favoritter var Fantomet Krøniker, der Fantomet fra 1700-, 1800- og 1900-tallet spiller viktige roller i sentrale historiske begivenheter.

The Lord is my shepherd - and about being poor

I wanted to share a story that happened the other day, and which I felt symbolizes parts of what this year is about. After work yesterday and a nice chat with Chris before he got on his train, I went to find somewhere sunny so that I could write some stuff. Since I recently lost my water bottle, I didn’t have any water. After sitting in the sun for a while, I eventually got thirsty, but I didn’t have any money to buy water. The last remaining dollars I needed to use on laundry, if I were to have clean underwear after this weekend.

Some pictures from our journey so far

En kort oppdatering fra Houston - min første videoblogg

Hei venner!

Jeg har prøvd meg på min første videoblogg. Den er skikkelig dårlig, men ikke verst for en første gang, eller hva? Dere får også hilse på deler av teamet mitt. Enjoy!

Som videoen sier: jeg er i Houston på Mission Year National Orientation Week. Vi er 70-80 stykker, og jeg har trivdes veldig godt. Vi har hatt undervisning om alt fra verdensbilde, utsatt ungdom, community og rasisme, og har brukt mye tid sammen i både tilbedelse og morro. I skrivende stund venter vi på å bli kjørt til flyplassen slik at vi kan ta flyet til Atlanta, Georgia. Det blir spennende!

Håper alle de som leser bloggen har det fint!

Guds Fred,
Fredrik

En liten oppdatering

Venner!

Det nærmer seg. Jeg har sagt farvel til mange, og er for tiden hjemme hos familien i Stavanger. Jeg bruker tiden på å treffe folk, gjøre noen siste praktiske forberedelser, og bruke tid for meg selv og med Gud. Jeg har også fått vite mer om hva neste år vil innebære, og ønsker å dele dette med dere!

Nearly there...

Friends! It has been a long time since I have posted anything here. But now my departure is closing in, and I have had some thoughts during the summer that I want to share with you.

A couple of weeks ago I was sitting at the dock by our cabin in the west coast of Norway. It was quiet, something I hadn't experienced for a many, many weeks. That's some of the things I like the most about that place. The quietness. I thought about my summer, which has been almost an endless run of new experiences, where I have spent time with a lot of people in a lot of places (even in southeast-Asia), and I have gotten friends from all over the world. Even some from the Georgia-area where I'm heading!

Ved et vendepunkt

Hei venner!

Forrige helg gikk det opp for meg at jeg bare har to uker igjen på jobb i barneverntjenesten. Selv om jeg kommer til å savne jobben, familiene og kollegaene, innser jeg at dette blir det første, store og tydelige steget som markerer en ny tid for Fredrik. Et vendepunkt. Et veiskille. Jeg har sagt opp jobben min for å reise til USA for å være en del av Mission Year. Jeg vet ikke helt hva jeg går til, men jeg tror det er et riktig valg.

Da er vi igang!

Hei venner! Nå er bloggen klar til å bli lansert, og jeg gleder meg til å dele den med dere! For tiden går det mest i praktiske forberedelser, men hodet og hjertet mitt begynner å bli mer og mer klar for reise...

-F

Om Fredrik / About Fredrik

Hvem er jeg? Jeg er en 25 år gammel mann født og oppvokst i Stavanger, som har bodd i Oslo i snart 7 år, en by jeg har blitt veldig glad i. Jeg er stolt bidragsyter til og medlem av SuperTorsdag og Oslo 1. Baptistkirke, kirka mi. Sommeren 2012 fullførte jeg min utdannelse som barnevernpedagog, og har det siste året jobbet i en barneverntjeneste rett utfor Oslo, en jobb jeg har trivdes godt og har lært mye i. Jeg er del av en herlig familie, og har de beste venner en kan ønske seg. Men først og fremst er jeg Guds barn og en Jesu etterfølger.

Om støtte / About support

Det viktigste for meg er å bli støttet gjennom bønn og oppmuntring, men det er også en økonomisk side ved dette året. Som du kan se til høyre på bloggen min, er det et stort bilde der det står "Donate to my Mission Year". Å være med på Mission Year er ikke gratis, og jeg har dessverre ikke nok penger til å dekke alt selv. Derfor håper jeg at flere kan støtte meg økonomisk!

Om Mission Year / About Mission Year

Kort fortalt:

Jeg reiser gjennom en organisasjon som heter Mission Year. Dette er en tverrkirkelig organisasjon som springer ut fra flere kristne ”communities” i USA, der fokus gjerne er på sosial urettferdighet og å bry seg om de som har mindre enn andre.

Om bloggen / About the blog

Dette er en blogg som er laget for at jeg skal fortelle om mitt år som en del av Mission Year, en ettårig misjons-/voluntørtjeneste jeg skal være med på. Min base vil være i Atlanta, Georgia i USA fra september 2013 til juli 2014. Bloggen vil være for venner og familie, for de som støtter meg og for andre interesserte.